Norge er atter fritt!
8. mai 2020
Slik lød parolen Hjemmefrontens ledelse sendte ut til det norske folk 8. mai 1945. 5 år under tysk styre var over.
Tyskerne hadde ikke bare kapitulert i Norge, men over hele Europa. Folk jublet og samlet seg i gatene i pur glede. Blendingsgardiner ble brent i store bål, og norske flagg, som i okkupasjonsårene hadde vært forbudt, ble tatt frem.
Også på Torvet i Lillestrøm ble det brent blendingsgardiner, og gjennom gatene gikk det et stort folketog av jublende og glade mennesker. I det toget var det ikke bare lillestrømlinger, men også sovjetiske krigsfanger. Disse hadde sittet i fangeleirer omkring Lillestrøm, og var nå satt fri. De hadde fått nye klær av folk i Lillestrøm, og mellom seg i toget bar de en fane. Den viste en hammer og sigd, innrammet av en stor stjerne, samt initialene for Sovjetunionen i det russiske alfabetet. I forbindelse med feiringen stilte de seg også opp og holdt en balalaikakonsert med sang. De feiret vel så mye som nordmenn gjorde, og de fleste ga uttrykk for at de gledet seg til å vende hjem til Sovjetunionen som frie menn.
Samtidig var det ikke alle som deltok i feiringen. De som av ulike grunner hadde samarbeidet eller sympatisert med tyskerne, gikk vanskelige tider i møte. Hjemmefronten begynte allerede nå å arrestere folk. Dette ble begynnelsen på det store rettsoppgjøret som skulle prege årene etter krigen i Norge. Enkelte mennesker, og spesielt tyskerjentene, ble også trakassert, men noen storstilt lynsjing, som man opplevde i andre land skjedde ikke.
Men selv om gleden var stor for de fleste, hadde nok feiringen en viss bismak. Mange hadde ofret mye. Sjøfolk led store tap i krigsårene, og det samme gjorde soldatene i det norske forsvaret. I tillegg kom alle de som deltok i det sivile og militære motstandsarbeidet. Mange i gatene kjente nok på savn og sorg. Noen hadde mistet sine kjære, og en del ante ikke om ektefelle, kjæreste, søster eller bror, far eller mor var i live, da de kanskje hadde blitt arrestert og enten satt i fangeleir i Norge et sted, eller endog sendt til Tyskland.
8. mai vil for alltid stå som en viktig merkedag i Norge. Fra 2011 har man også feiret 8. mai som Veterandagen. Dette til ære for alle nordmenn som har og fremdeles deltar i internasjonale operasjoner rundt om i verden med norsk flagg på brystet. De gjør sitt for å kjempe for demokrati og frihet – verdier som er like viktig i dag som for 75 år siden. Fred og frihet er ikke noe vi i Norge bare har fått eller skal ta for gitt. Det er noe vi skal verne om, dyrke og om nødvendig – kjempe for.