En hilsen fra Aud Midtsund

I morgen kommer siste bok i Tårnhuset for salg. Bok 18 setter punktum for historien om Viktoria, og i den anledning vil forfatteren gjerne dele noen ord om hvordan denne fortellingen begynte.

«Prinsessen og halve kongeriket ...» er tittelen på Tårnhuset 18, og Snipp, snapp snute, så var eventyret ute!

Etter å ha skrevet to serier fra Sør-Varanger, hvor jeg trådte mine barne- og ungdoms-sko, valgte jeg å skrive fra Frogner, hvor jeg nå har bodd i 20 år.

Jeg vandret mye i området da vi flyttet hit, blant vakre, gamle herskapshus og majestetiske bygårder, og jeg ble naturlig nok interessert i stedets historie. Det var underlig å gå her, hvor det for så lenge siden bare var store jorder, ridestier, herskapshus og noen få husmannsplasser. Mange av de herskapelige boligene var opprinnelig sommerhus som de rike fra Christiania bygget i sin tid, hus med store, parklignende hager, med lysthus og alt som hører med. Det var her Viktoria og Tårnhuset ble født i min fantasi.

En dag stoppet jeg foran et vakkert herskapshus med tårn, og ble stående og beundre både huset og hagen. Hvem hadde bodd og levd sine liv her? Fantasien ble satt i sving. Hagen var full av blå scilla, og noen rosenbusker sto ved den vakre smijernsporten. Duften fra de søte, sitronduftende gule knoppene kilte meg i nesen. Jeg ble stående der lenge mens jeg for mitt indre blikk fornemmet en ung, vakker kvinne med en kurv full av gule roser som danset oppover plenen. Det var Viktoria, med sitt kastanjebrune hår som passet så godt til fargene til rosene i kurven. Etter en stund vandret jeg videre for at ikke de som bodde i huset skulle oppdage at jeg sto der og glodde inn i hagen deres. Men tanken på hvem andre som bodde i tårnhuset, som jeg allerede da kalte det, uten tanke på at det skulle bli tittelen på serien, slapp ikke taket i meg.

Vel hjemme i min beskjedne bakhage begynte jeg å gruble og notere og søke på nettet. Og jeg fant, jeg fant ...

På Viktorias tid var det, bortsett fra Frogner Hovedgård, også andre store herregårder med fastboende familier, som det var naturlig for dem å omgås med. Det var rikelig med ridestier, og det gikk en ridesti helt fra Slottet til Frogner Hovedgård. Deler av stien er borte, men heldigvis er det som er igjen av den nå fredet. Denne stien brukte dronning Maud når hun skulle besøke hovedgården, og i Tårnhuset benytter Viktoria seg av den titt og ofte.

Jeg begynte å skrive, og etter hvert ble Tårnhuset befolket med Theodor, enkemann og Viktorias far, en autoritær mann men med et hjerte av gull, og som forgudet sin eneste datter, og tante Eugenie, Theodors ugifte søster. Historien levde sitt eget liv: Viktoria oppdaget hemmeligheter fra fortiden, hun opplevde den store kjærligheten, men også sorg og dramatikk. Men det kan dere lese om i bøkene …

Takk til alle dere som har fulgt Viktoria gjennom hele serien! Til dere som ikke har lest, kan jeg røpe at dørene til Tårnhuset alltid står åpne for nye lesere …

Varme hilsener fra Aud Midtsund