Møt Kjersti Herland Johnsen, forfatteren av JULEBREV
Kjersti Herland Johnsen (Foto: Anne Marte Hagen)
Fra redaktør til forfatter
Kjersti Herland Johnsen har arbeidet i norsk forlagsbransje siden 1998. I Schibsted forlag var hun både redaktør, redaksjonssjef og forlagsdirektør. Etter det arbeidet hun noen år som forlagsredaktør i Font forlag, til hun begynte i Gyldendal i 2017. Julebrev er hennes første roman.
Hvor kom ideen til denne boken fra?
Ideen kom da jeg fikk et håndskrevet brev i postkassen − et brev som ifølge avsenderen skulle inneholde opplysninger om fremtiden. Jeg ble nysgjerrig. Hva kunne dette være for noe? Avsenderen viste seg å være en religiøs mann som tidligere hadde pleid å oppsøke folk for å misjonere på dørene. Nå var han bundet til rullestol og spredte derfor i stedet budskapet via brevpost.
Jeg la raskt brevet til side, men en tanke var sådd: Hva om et slikt brev ble sendt til noen som faktisk svarte, og det oppsto en kontakt? Denne «noen» ble etter hvert tydelig for meg: Det måtte være en kvinne, og hun måtte være smart, bestemt og språksikker. Jeg kjenner mange slike kraftfulle damer i bokbransjen — oversettere, språkvaskere og korrekturlesere. Hovedpersonen Linda er satt sammen av trekk fra alle disse kvinnene, men den triste bakgrunnen hennes har jeg diktet opp helt selv.
Ideen til Julebrev kom etter at Kjersti selv fikk et håndskrevet brev i postkassen.
(Foto: Anne Marte Hagen)
Hvem tror du vil like boken?
Alle juleelskere, selvfølgelig, men også de som bare vil ha en god underholdningsroman (jeg håper i alle fall den er god!). Siden boken er delt inn i 24 kapitler, kan man jo ha den som en julekalender om man vil, og lese et kapittel hver dag i adventen.
Hvordan har du hatt tid til å skrive bok ved siden av full jobb og familieliv?
For å si det litt spøkefullt: Jeg strikker ikke, jeg pusser ikke opp, og jeg går på ski én gang i året, så da har jeg jo et hav av tid sammelignet med nordmenn flest!
Det handler som så mye annet om prioritering. Jeg har skrevet i ferier og langhelger. Hjemme, når muligheten har bydd seg, og ellers når jeg har hatt muligheten til å stikke meg bort noen dager: på Värdshuset Vita Älgen i Värmland (som jeg savner å kunne besøke!) og på hytteturer. I fjor sommer fikk jeg tilbringe en uke på Kreta hos en venninne som er forfatter. Hun inkluderte meg i en gruppe med skrivende mennesker, og den intense og inspirerende uken der gjorde at jeg virkelig kom i gang med fortellingen.
Har du utgitt bøker før?
Jeg har vært redaktør på mange bøker gjennom mine 22 år i forlagsbransjen, og har blant annet utgitt en sitatbok selv. Men dette er min første roman.
Kjersti koser seg meg å pynte til jul. (Foto: Anne Marte Hagen)
Er julen viktig for deg? Hvordan feirer du jul selv?
Som så mange andre ble jeg mer glad i julen da jeg fikk barn. Jeg synes det er en fin anledning til å være sammen med familien. Vi spiser gjerne pinnekjøtt, som er det jeg selv er oppvokst med, og som er julematen for meg. Men ribbe med rødkål er også godt! Noen i familien går i kirken, mens andre er hjemme og lager mat. Måltidet er hovedfokus om kvelden, og så bruker vi ekstremt lang tid på å pakke opp gavene. Vi har forresten også feiret jul i utlandet flere ganger, i Spania og i Australia. Da følger vi skikken slik den er der.
Hvordan har det vært å skrive?
Min beundring for forfattere er blitt enda større enn før — for det er litt av en jobb, med mange ensomme arbeidstimer. Som Einstein sa (riktignok om genialitet, men det er vel på mange måter det samme som å være forfatter): Det er 1 % inspirasjon og 99 % hardt arbeid! Men selv om man må skrive alene, er man jo avhengig av et godt støtteapparat. Så jeg sender mange takknemlige tanker til Anne Marte og hele gjengen i Bladkompaniet, og til designer Emma Graves for det fine omslaget. Det er jo rålekkert. Mannen min, Alf Roar, og flere av vennene mine var sikre på at jeg kunne klare det, og det var selvsagt veldig inspirerende underveis. Og ikke minst sender jeg en vennlig tanke til mannen som sendte meg det håndskrevne brevet. Uten ham ville det aldri blitt noen bok – i alle fall ikke denne boken.
Kjersti Herland Johnsen
(Foto: Anne Marte Hagen)