Møt Kristin S. Ålovsrud, forfatteren av GLEDELIG JUL
Kristin elsker å pynte til jul. (Foto: Anne Marte Hagen)
Kristin S. Ålovsrud debuterte med Fredsår i 2013. Handlingen foregår i Lillestrøm og Valdres i årene rett etter 2. verdenskrig. i 2016 ble hennes andre serieroman lansert, Sagmesterens barn. Her utspiller handlingen seg hovedsakelig i Sagdalen, like utenfor Lillestrøm. I april i år kom så første bok i Blomster og blod, ut. Også denne gangen er serien lagt til Romerike, nærmere bestemt Lillestrøm under krigen.
Gledelig jul er Kristins første enkeltstående roman.
Julestjernen er et viktig element i GLEDELIG JUL. Kristin selv har julestjerner i flere av vinduene. (Foto: Anne Marte Hagen)
Hva handler boken din om?
Gledelig jul er fortellingen om Ellen og Frida og mormoren deres, og hvordan kjærligheten til familien kan være både en glede og en styrke, og samtidig en kilde til sorg og lengsel.
Det nærmer seg jul, og Frida gleder seg til juleforberedelsene og til å skulle feire jul sammen med barna, ektemannen og mormoren. Søsteren Ellen skulle imidlertid helst ha sett at julen var over så snart som mulig. Julehandelen sørger riktignok for gode salgstall, men alt styret, pyntingen og den voldsomme gleden alle absolutt skal vise, kunne hun gjerne ha vært foruten. Mormoren, som skal feire sin første jul som enke, savner ektemannen og er samtidig bekymret for det så godt som ikke-eksisterende forholdet mellom Frida og Ellen. Men er det mulig å bringe dem nærmere hverandre? Kan søstrene finne tilbake til den nærheten og fortroligheten de hadde som barn?
Kristin baker pepperkaker (Foto: Anne Marte Hagen)
Hvordan fikk du ideen til å skrive en julefortelling?
Jeg har lenge hatt lyst til å skrive en julefortelling, og det var noe med fortellingen om Frida og Ellen og mormor som trengte seg frem og nesten ba om å bli skrevet. Jeg tror at mange kan kjenne seg litt igjen i både Frida og Ellen, i det at man på den ene siden ønsker å lage en koselig jul for familien, samtidig som det fort kan bli for mye mas og kjas. Jeg har alltid vært fascinert av relasjonen mellom søsken. Noen kan ha et veldig tett forhold og nærmest være som bestevenner å regne, mens andre har et mer distansert forhold eller ikke noen kontakt i det hele tatt. Jeg synes det er spennende å prøve å finne ut hvorfor er det slik, hva er det som driver søsken i helt ulike retninger, og hva som skal til for å bedre forholdet. Det at jeg har lagt denne historien til julen, er selvfølgelig fordi jeg selv er et skikkelig julemenneske, og fordi jeg liker tanken på at relasjoner mellom mennesker kan få et litt magisk strøk når det går mot jul. Det skjer liksom noe med oss mennesker da – både på godt og vondt. Selv elsker jeg å lese julebøker, og jeg håper at Gledelig jul vil få frem julestemningen hos leserne.
Goro hører med til jul. (Foto: Anne Marte Hagen)
Du pleier vanligvis å legge handlingen langt tilbake i tid. hvordan var det å skulle skrive fra din egen tid?
Jeg har i flere år nå skrevet historiske serieromaner og er derfor vant med å gjøre mye research for å få historiene så korrekte som mulig. Folk oppførte seg naturlig nok annerledes før enn det vi gjør i dag, så jeg må da prøve å tilpasse karakterene mine til hvordan det var på 1940-tallet eller på 1850-tallet. Siden Gledelig jul foregår i nåtid, har jeg kunne trekke mer veksler på egen erfaring, noe som på et vis har gjort ting litt enklere. Samtidig har har det vært utfordrende at handlingen skulle utspille seg i kun én bok.
Kristin har spilt piano siden hun var liten. (Foto: Anne Marte Hagen)
Hvilket forhold har du selv til julen, og hvordan pleier du å feire?
Jeg er som sagt et skikkelig julemenneske og begynner gjerne allerede i november med å lage lister over alt som skal gjøres: baking, pynting, juleforberedelser, gaver og alt som hører med. Jeg har egne julekopper, som jeg bruker i hele desember, og spiller julemusikk på kontoret og i bilen. Vi pynter treet vårt den 21. desember, og på lille julaften er det alltid stort juleselskap hos mamma og pappa. Da treffer jeg fettere og kusiner, tanter og onkler, vi smaker på julepålegget og utveksler gaver. Den som ikke får julestemning da, får det bare ikke. På julaften starter vi med julestrømpe og tegnefilmer (som vi kan utenat), og senere på dagen blir det mølje og enten ribbe eller pinnekjøtt. Vi får fremdeles besøk av julenisse, men ungene er såpass store nå, så de gjennomskuer øyeblikkelig hvem det er. Om jeg hadde klart å få noen til å komme som julenisse som de ikke kjente igjen ville det vært kjempestas.
Også på arbeidrommet pyntes det til jul. (Foto: Anne Marte Hagen)
Det blir ikke jul uten … hva?
For meg blir det ikke jul uten at jeg er sammen med familien, julemusikk og berlinerkransene som er laget på farmors oppskrift.
Kristin elsker hunder og hadde en periode to voksne hunder og åtte valper i huset!
(Foto: Anne Marte Hagen)