Møt Stina Dale, forfatteren av DOBBELTHJERTE
En serieroman kan sammenlignes med en TV-serie …
«Det er så deilig å slippe å ta farvel med karakterene når den første boken er ferdig. I serieromaner får man følge dem gjennom mange bøker og blir så godt kjent med dem,» sier Stina Dale som er aktuell med sin aller første serieroman, Dobbelthjerte. «Men det blir travelt for oss som skal skrive, da!»
Etter å ha lest mye, også historiske romaner, lurte Stina på hva hun ville ha skrevet selv, og det tok ikke lange tiden før hun hadde Selmas historie klart for seg. Hun begynte å skrive om den unge jenta som er lykkelig forelsket i kjæresten Herman. De to drømmer om å gifte seg, men livet tar en annen vending da Selma må ta tjeneste på en storgård og møter odelssønnen der.
Stina levde seg inn i historien, og plutselig var det blitt en halv bok. Hun sendte manuset til en konkurranse i Bladkompaniet og fikk kontrakt. Da var det bare én ting å gjøre: Hun måtte fortsette å skrive på serieromanen Dobbelthjerte.
«Det er et enormt tidspress, og ikke alltid like enkelt å skrive en bok på to måneder. Dessuten går tiden så fort når man sitter og skriver, så dagene og ukene bare flyr.»
Stina har fremdeles deltidsjobb i en omsorgsbolig for utviklingshemmede, men de fleste dagene går med til skriving. Hun er glad hun har hunden Wilma, som trenger flere turer hver dag. «Man blir ganske trøtt i både hode og kropp av å sitte foran datamaskinen hele dagen, så det er godt å strekke litt på seg og få frisk luft.»
Stina er født og oppvokst på Radøy utenfor Bergen. «Jeg er veldig glad i stedet, for meg er det den beste plassen på jord.» Det er også her handlingen i Dobbelthjerte er lagt til. Her er hun kjent og kan gi nøyaktige beskrivelser.
«Jeg er veldig glad i Radøy, for meg er det den beste plassen på jord»
Jeg vet hvordan elven høres ut om våren, hvilke blomster som pryder blomsterengene om sommeren, jeg vet hvor man kan plukke bær og nøtter om høsten, og jeg vet akkurat hvordan det føles å sette utfor den bratteste skibakken om vinteren.»
«Jeg blir jo redd for å skuffe dem»
Stina giftet seg med sin Christian for åtte år siden, og i vinter kjøpte de et hus fra 1902. Det sitter mye historie i veggene, men det er også mye å gjøre både ute og inne med et så gammelt hus. Da passer det ekstra godt at Stinas store hobby er hjem og interiør. Hun elsker å ta bilder av interiørmiljøer, «og så må jeg innrømme at jeg bruker altfor mye tid på Instagram − som oftest når jeg har lagt meg og burde ha sovet.»
Det merkes også at hverdagen er blitt travlere. Stina får ikke lest så mye som hun gjorde før. «Heldigvis har vi lydbøker, så når jeg ikke skriver går jeg nesten alltid rundt med en propp i øret.»
Stina foretrekker å sitte ved skrivebordet på kontoret hjemme og skrive, selv om hun egentlig kunne ha skrevet hvor som helst: «så lenge det er ryddig. Jeg klarer ikke å konsentrere meg med rot rundt meg.» Men musikk trives hun med til skrivejobben. «Jeg har flere spillelister som jeg veksler mellom, alt etter hva jeg føler for i øyeblikket.» Akkurat nå hører hun mye på en liste hun kaller «Violin covers». «Det er kjente sanger, som for eksempel Lady Gaga og Bradley Coopers «Shallow», spilt på fiolin. Den passer så fint til kjærlighetshistorien og de vanskelige valgene hovedpersonen min sliter med nå.»
Selv om det er hard jobbing, mye research som må gjøres og mange historiske detaljer som må på plass, nyter Stina å kunne leve seg inn i et helt annet univers, i en helt annen tid, for en stund. «Og så er det ganske morsomt å sitte med makten til å bestemme hva som skal skje med de ulike karakterene.»
«Det er ganske morsomt å sitte med makten»
Når kvelden kommer, og det er på tide å stoppe skrivingen, blir det gjerne en episode eller to av en TV-serie sammen med mannen. «Vi er hekta på ‘True crime’ for tiden.» Det er lett å bli hekta på både serieromaner og TV-serier der gode cliffhangere, som gjør at du må vite hvordan det går i neste episode eller bok, er et must.