FASTELAVN, MORSDAG OG VALENTINSDAg
I dag er det både morsdag, fastelavn og valentinsdag, så vi har tre gode grunner til å kose oss litt ekstra. Men hvorfor feirer vi egentlig disse dagene?
MORSDAG
Det var den amerikanske lærerinnen Anna Marie Jarvis som i 1908 tok initiativet til å feire sin egen mor og alle andre mødre mor for deres innsats under den amerikanske borgerkrigen. Denne skikken spredte seg først raskt utover det amerikanske kontinentet og deretter videre til Europa. I Norge feiret man morsdagen første gang i 1919.
Hvilken dag mødrene feires, varierer fra land til land. USA, Danmark, Sverige og Finland er blant de landene som feirer sine mødre i mai, mens vi her hjemme lagt morsdagen til den andre søndagen i februar.
FASTELAVN
Ordet fastelavn kommer fra tysk og betyr «aftenen før fasten», og var navnet på en festperiode som besto av fastelavnssøndag, blåmandag, feitetirsdag og askeonsdag. Ifølge kristendommen skulle man faste i 40 dager før påske (med unntak av søndagene), dvs. fra askeonsdag. Dette førte til at man spiste ekstra godt i dagene før fasten, og i mange land var det også vanlig med karneval og opptog.
HVOR KOMMER SÅ FASTELAVNSRISET FRA?
Det er lett å tro at fastelavnsriset ble brukt for at folk skulle føle smerte i solidaritet med Jesus som hang på korset, men riset stammer faktisk fra et gammel hedensk fruktbarhetsritual. På den tiden mente man nemlig at fruktbarheten hos kvinner og husdyr kunne vekkes ved lett rising.
På 1700-tallet kom riset på nytt frem i lyset, men da som en morsom lek, ved at barna skulle piske foreldrene sine før de sto opp om morgenen.
Det at man begynte å pynte risene, kommer fra Sverige. Der var det vanlig å pynte dem med fargerike bånd og blomster, men på 1930-tallet gikk man over til fargerike fjær.
De norske sanitetskvinnene startet skikken her til lands i 1946, og de har siden den gang vært et kjent og kjært syn over hele Norge. Inntekten går til ulike lokale og nasjonale formål – i hovedsak formål som har med kvinnehelse å gjøre.
VALENTINSDAG / ALLE HJERTERS DAG
Denne tradisjonen stammer antakelig fra en romerske fruktbarhetsfest, Lupercalia, der mennene kastet klærne og pisket unge kvinner med remser av geiteskinn.
Navnet Valentin dukket først opp mot slutten av 400-tallet, da paven bestemte at helgenen Valentin skulle feires 14. februar. Det finnes flere legender om akkurat dette, og en av dem påstår at en mann ved navn Valentin skal ha blitt henrettet fordi han nektet å fornekte kristendommen. Rett før han døde, skrev han visstnok et brev til sin kjære og signert det med «fra din Valentin». Men fordi det har vært mye usikkerhet rundt de ulike legendene, ble imidlertid St. Valentinsdag fjernet fra den katolske kirkes kalender i 1969.
Forbindelsen til kjærlighet og romantikk ble forsterket da den britiske poeten Geoffrey Chaucer i 1382 skrev diktet Parlement of Foules (Fuglenes Parlament):
For this was on seynt Volantynys day
Whan euery bryd comyth there to chese his make
For dette var på Valentinsdagen, når hver fugl kommer dit for å finne sin make.
når hver fugl kommer dit for å finne sin make.
Fra da av utviklet feiringen seg jevnt og trutt i Storbritannia. På begynnelsen av 1800-tallet nærmest druknet de britiske postkontorene i brev denne dagen, en tradisjon som ganske raskt spredte seg til andre land også – først Europa og på midten av 1800-tallet også til USA.
I Norge dukket de første valentinskortene og noen små, søte bamser opp i 1993. I 1995 laget Posten en stor reklamekampanje for å få folk til å sende kort til hverandre. Det fungerte over all forventning, og dagen har etter det bare blitt mer og mer populær, spesielt blant de unge.
FUN FACTS OM VALENTINSDAGEN:
I Japan er det mennene som skal skjemmes bort 14. februar, mens kvinnene feires 14. mars. Her er fokuset på sjokolade, ikke kjærlighetsbrev.
I Sør-Korea feires kjærligheten den 14. i hver måned, så valentinsdagen er kun én av tolv feiringer.
I Sverige har man feiret valentinsdag eller Alle hjãrtans dag siden 1956, men den ble ikke offisielt innført før 1996.
I Finland har valentinsdagen blitt brukt til å feire vennskap mer enn kjærlighet. Den kalles til og med Vennedagen. De siste årene har imidlertid dagen blitt mer romantisk rettet.
Har du fortsatt ikke kjøpt noe til din kjære eller til din mor? Hva med et abonnement på en romanserie fra Bladkompaniet? Gå inn på nettsiden vår: www.bladkompaniet.no.