GRATIS LESEUTDRAG FRA STORMAGASINET 1

OSLO 1928:

Jenny og Ragnhild kommer fra vidt forskjellige kår, men har begge en drøm om å jobbe ved Oslos største og flotteste stormagasin. Jenny ønsker å komme seg opp og frem i verden, mens Ragnhild på sin side ønsker å unnslippe den skjebnen foreldrene har planlagt for henne. Da de blir ansatt på samme dag, åpner en ny verden seg for dem. De oppdager raskt at arbeidet ved stormagasinet byr på mange overraskelser, og livene deres flettes sammen på måter de aldri kunne forestilt seg.

Design og illustrasjon: Kjetil Nystuen

1

Oslo, april 1928

– Unnskyld, men jeg er her på grunn av avisutlysningen etter nye ekspeditriser. Hvor er det jeg skal henvende meg?

Ingeborg Teig snudde seg mot den unge kvinnen som spurte. To knallblå øyne møtte blikket hennes.

Det var utvilsomt en pen pike som sto der, bevares, men kanskje en smule for ung til å kunne bli ekspeditrise i stormagasinet? Stormagasinets kunder ventet å bli møtt av fagkunnskap hos personalet, og den fagkunnskapen opparbeidet man seg kun med erfaring.

Heldigvis var det ikke hennes oppgave å behandle søknader. – Da må De spørre etter kontorsjef Tage Pedersen i fjerde etasje.

Den lyshårete takket og forsvant bortover mot trappene, og fru Teig kunne igjen konsentrere seg om de nye vareprøvene med silkestrømper som nettopp var ankommet. Det kom til å bli stor etterspørsel etter slike utover våren og sommeren, og nå gjaldt det å plukke ut de bestemodellene fra det leverandørene hadde å tilby. Hun var ute etter noe som ingen av konkurrentene kunne måle seg med. Kundene skulle være trygge på at det var hos Steen & Strøm man kunne finne de mest eksklusive varene.

Den lyshårete piken var den andre som hadde spurt henne om det samme i løpet av de siste ti minuttene. Den første piken som hadde henvendt seg til henne, hadde sett like ung ut, og derfor var ikke noen av dem, etter hennes mening, særlig passende til oppgaven. Forskjellen var at den første hadde vært mørkeblond og med nærmest grønne øyne, mens den siste var lys. Begge pikene hadde utvilsomt hatt utseendet med seg – men utseendet var vel ikke det som først og fremst burde telle ved en slik ansettelse? Hun håpet i hvert fall at Pedersen var i stand til å se lenger enn det – men at det nettopp var han som skulle stå for ansettelsene i denne omgangen, gjorde henne litt betenkt.

Hun var klar over at det gikk visse rykter om Pedersen. Men rykter kunne det vel gå om de fleste mannlige sjefer som hadde mange kvinner under seg, uten at det dermed behøvde å være noe hold i dem. Selv hadde hun i hvert fall aldri opplevd noe av det som enkelte av de yngre kollegene hennes tisket om. Forresten var hun rimelig overbevist om at enkelte kvinner som spredte om seg med slike historier, først og fremst gjorde det for å skape blest om seg selv.

* * *

Med bankende hjerte skyndte Jenny Andersen seg opp trappene til fjerde slik hun var anvist.

– Kontorsjef Tage Pedersen?

Damen hun spurte, gløttet så vidt opp fra skrivemaskinen.

– De er her på grunn av annonsen?

– Ja.

– Da må De stille Dem i køen der borte.

Hun pekte mot en smal gang, der minst ti andre damer sto i kø.

Jenny kjente at det sank i henne. Så mange? Det hadde hun ikke ventet seg.

– Vet De noe om hvor mange som skal ansettes?

– Dessverre.

Damen var igjen konsentrert om skrivingen. – Mer enn én, går jeg ut ifra, siden ledelsen har tatt seg bryet med å avertere i avisen.

Jenny hadde aldri sett noen hamre så fort i vei på skrivemaskintastene. Enda hun selv hadde vært en av de beste i maskinskriving på handelsskolen. Jammen godt at det ikke var noe slikt hun skulle konkurrere om, men køen med søkere vitnet altfor tydelig om at det var konkurranse om jobbene her i magasinet. Med sviktende mot stilte hun seg bakerst i køen, mens hun gransket dem som sto foran henne i smug. Hun syntes at alle så mer kvalifisert ut enn henne. Kanskje det var like greit å snu?

– Har du fyr?

Piken rett foran henne snudde seg mot henne. Hun hadde en sigarett halvveis oppe fra en pakke hun holdt i hånden.

– Nei, dessverre.

Jenny hadde ikke begynt å røyke ennå, men hadde i grunnen god lyst til å prøve. Det var noe selvsikkert og verdensvant over det, syntes hun, og slik ville hun også være. Problemet var at hun ikke syntes at hun hadde råd til slike utskeielser.

– Jeg har …

Kvinnen som sto foran piken med sigarettene, snudde seg og tok opp en lighter fra vesken. Straks etter var sigaretten tent.

– Ingen har lov til å røyke her inne!

Damen bak skrivemaskinen var skarp i stemmen.

– Unnskyld. Piken foran Jenny var snar med å stumpe sigaretten mot skosålen sin. Sigaretten puttet hun tilbake i esken. – For et hespetre … hvisket hun og blunket til Jenny. – Hadde du trodd at det skulle være så mange søkere?

– Nei.

Jenny hvisket tilbake. Ikke fordi hun trodde det var nødvendig å hviske her, men fordi det falt naturlig å fortsette slik den andre hadde begynt. – Jeg håper at de har bruk for mange, ellers er vel sjansene for å få noe heller små.

– Å pytt!

Den andre virket like selvsikker, også uten sigaretten. – Klart at de først og fremst vil ansette to unge og pene piker som oss!

Hun gjorde et talende nikk fremover i køen. Det var sant at de fleste så eldre ut enn de dem. Enkelte var nok flere tiår eldre.

Jenny grep seg i å granske henne: Øynene var temmelig spesielle, syntes hun. Ikke mange hadde så grønne øyne – nesten som i det ene smaragdsmykket hun hadde sett utstilt i vinduet hos David-Andersen her forleden. Piken var mørk blond, kort i frisyren som hun selv, men håret var bølgete, mens hennes egne, lyse hårstrå var så rette at man skulle tro at noen hadde brukt strykejern på dem.

– Jeg heter Ragnhild, forresten, fortsatte den mørkeblonde muntert. – Ragnhild Lund. Hva heter du?

– Jenny Andersen.

Jenny smilte så imøtekommende hun kunne få til.

– Tenk om vi to kunne få arbeid i samme avdeling, hadde ikke det vært festlig?

– Jo, det kunne nok bli morsomt …

I sitt stille sinn var hun ikke like overbevist. Klart at det kunne bli greit hvis hun fikk jobbemed en pike på samme alder, men Ragnhild virket så forbasket selvsikker at hun merket at hun instinktivt vek litt tilbake. Hun fikk henne til å føle seg fattigslig der hun sto i sin selvsydde kjole av rimelig stoff. Den moteriktige og smarte drakten som Ragnhild hadde på seg, formelig oste av kvalitet. Selv om Jenny innerst inne var stolt av det hun hadde oppnådd i sitt unge liv, kom hun nok aldri til å kunne måle seg med en som denne Ragnhild.

Men for all del, man burde ikke forhåndsdømme noen. Sjansene for at nettopp de to kom til å slippe gjennom nåløyet, var nok uansett ganske små …

Far hadde nok ikke likt det om han visste at jeg står her og tenker slik, tenkte Jenny for seg selv og kjente seg flau. Hun visste at han uansett var stolt av henne, arbeiderdatteren som istedenfor å gå fra folkeskolen og rett ut i arbeid, slik de gamle klassevenninnene hennes hadde gjort, hadde tigget og bedt om å få lov til å fortsette å gå på skole.

Hun var det eneste barnet i familien, mens alle de andre familiene i den store leiegården i Korsgata hadde både fem og seks barn å forsørge. Antagelig var det derfor hun mot alle odds hadde fått oppfylt ønsket sitt. Om Andersens i fjerde heller ikke hadde spesielt god råd: Den eneste datteren deres skulle få sjansen til en bedre fremtid. Riktignok måtte også hun ta «pauser» med jobb iblant, men handelsskole hadde det blitt til slutt, og det med godt resultat.

Det mest naturlige for henne nå ville kanskje ha vært å søke en eller annen form for kontorpost. Det ville hun sikkert ha gjort også, hvis det ikke hadde vært for annonsen der Steen & Strøm søkte etter nye ekspeditriser.

Hvor ofte hadde hun ikke gått innom Steen & Strøm uten noe annet ærend enn å drømme seg bort en liten stund? Alt det flotte de hadde der, alt som verken hun eller andre i den vesle familien hennes kunne ta seg råd til … Hun kunne ikke noe for at det fikk henne til å lengte etter en annen verden. En verden der pengesorger ikke fantes, der man kunne kle seg i de lekreste klær, flotte seg med de herligste parfymer.

Den som kunne få sjansen til å arbeide i slike omgivelser var i det minste et lite skritt nærmere denne uoppnåelige verdenen!

* * *

Pokker at hun ikke kunne få lov til å roe nervene med en røyk engang! Hvor lenge skulle de bli nødt til å stå her og vente? Ragnhild hadde vært spent da hun kom hit, men ettersom minuttene sneglet seg av sted uten at noe annet skjedde enn at enda flere håpefulle arbeidssøkere kom og stilte seg bak dem i køen, gikk anspentheten over i ren nervøsitet.

Det ville bety så mye for henne å få denne jobben! Hun ville vise foreldrene at hun var i stand til å få til noe på egen hånd. Gjøre seg uavhengig, istedenfor å satse på å bli forsørget av en mann, slik moren hennes hadde gjort …

Ikke det at hun hadde det minste imot menn. Snarere tvert imot! Men derfra til nærmest å skulle utslette seg selv ved å underkaste seg en manns vilje i ett og alt, det var et skritt hun ikke var villig til å ta.

Likevel var det akkurat det de ventet av henne der hjemme. Ikke noe av det hun tok seg til, var egentlig så viktig for dem. De betraktet det som en slags ungdommelige griller som kom til å gå over så snart hun fant seg en passende ektemann.

Eller kanskje vel så gjerne: En som de fant til henne. I det siste var de blitt ekstra flinke til liksom tilfeldig å introdusere henne for sønner og nevøer av farens forretningsforbindelser. Unge menn i passende alder for henne, og utvilsomt med en veldig lovende fremtid. Menn somdirektøren for Kraft fabrikker kunne ha nytte av i sine egne forretninger.

Foreløpig hadde hun ikke likt noen av dem. Enda mindre satte hun pris på den rollen som det lå i luften at både foreldrene og de mulige ekteskapskandidatene ventet at hun skulle fylle, nemlig rollen som gallionsfigur for den kommende ektemannen. Hun skulle bli den altoppofrende og selvutslettende kvinnen som tok seg av hjem og barn, som kunne sørge for den hjemlige hygge, og som ved passende anledninger kunne vise seg offentlig ved sin manns side som «den vakre hustruen til direktør ditt-eller datt» …

At hun skulle ta artium istedenfor å skaffe seg en yrkesutdannelse, hadde vært en selvfølge for begge foreldrene. Først og fremst fordi hun burde lære seg språk i tilfelle hun ble gift med en som drev forretninger med utlandet. Noen utdannelse utover det var det slett ikke behov for, ifølge dem.

–… Men det ville kanskje være en god idé om du tok husmorskole? Hun kunne høre morens stemme i hodet …

Husmorskole var nyttig, mente de – også for en som etter alt å dømme kom til å ha både kokke og hushjelp til å ta seg av det meste i hjemmet. Man var jo tross alt en slags direktør for sin egen husholdning, og det var viktig å vite hva man snakket om når man viste tjenerskapet til rette.

Utdanne seg til en fremtid som husmor som ikke skulle gjøre annet i livet enn å passe på at et tjenerskap gjorde sitt? Aldri i verden! Ragnhild ville mye heller skape sin egen fremtid, og derfor sto hun nå i kø for å søke på stillingen som ekspeditrise hos Steen & Strøm, og det uten at noen av dem hjemme i Niels Juels gate visste om det.

De kom til å gå fullstendig av skaftet dersom hun faktisk fikk seg et slikt arbeid! Direktør Lunds datter som ekspeditrise i byens største stormagasin? Et sted der man risikerte at alle byens finere fruer ville støte på henne?

Ragnhild kneiste trassig med nakken ved tanken på reaksjonen som uvegerlig kom til å møte henne.

FIKK DU LYST TIL Å LESE MER?

BLI ABONNENT OG FÅ DEN FØRSTE BOKEN GRATIS!

Boken finnes som e-bok og papirbok.

Du kan også kontakte oss på ordretelefon: 23 30 24 28 eller på e-post: kundeservice@bladkompaniet.no.

BOK 2 KOMMER 27. DESEMBER!

OSLO 1928

Livet på stormagasinet er fullt av forviklinger … Mens Ragnhild pleier det nye forholdet med Herman, føler Jenny seg såret og tilsidesatt, og forsøker å holde litt avstand fra den nye venninnen sin. da Jenny møter en mystisk mann en sen kveld, blir livet til de to pikene knyttet tettere sammen enn de selv har anelse om.

Sandra Vik er født og oppvokst i Oslo, hvor hun fremdeles bor. Hun er gift og har to barn. Sandra Vik har lang erfaring som forfatter.

FÅ NYHETER FRA BLADKOMPANIET DIREKTE I INNBOKSEN!

Vær den første til å få nyheter om lanseringer, konkurranser, forfatterintervjuer m.m.

Du kan når som helst stoppe utsendelsen av nyhetsbrevet, og din e-post-adresse vil ikke bli videreformidlet. Vi er opptatt av ditt personvern. Les hvordan vi sikrer dine opplysninger i vår personvernerklæring.