MÅNEDENS FORFATTER - JANUAR
Anita Andersen Strøm (Foto: privat)
Anita Andersen Strøm (f. 1968) er født og oppvokst i Oslo. Hun har fem barn og har bodd mange år i Stjørdal, men bor nå på Ådalsbruk i Løten. Anita er sykepleier og hoppet av en nesten fullført videreutdanning som jordmor for å virkeliggjøre drømmen om å skrive.
- Hei, Anita! Kan du fortelle oss litt om deg selv?
- Jeg er ei ekte Oslojente, født og oppvokst på Trosterud – en kvarters T-banetur unna sentrum. Etter videregående og sekretærutdannelse på Otto Treiders Handelsskole, jobbet jeg et par år som sekretær på informasjonsavdelingen ved Kirkens Nødhjelps hovedkontor i Oslo.
Jeg giftet meg med ungdomskjæresten i 1989, og da fem barn kom som perler på en snor mellom 1990 og 1999, valgte jeg å være hjemmeværende til yngstejenta fylte tre år. Så ble det sykepleierutdannelse etter fylte 35, jobb på sykehus og i hjemmesykepleien, og seks år senere to ekstra år på høyskolen med planer om å bli jordmor.
Familien har bodd i Enebakk, på Kolbotn og i Vestby før vi i 2000 flyttet til Stjørdal i Trøndelag der vi ble boende i 20 år frem til i fjor høst. Da hadde vi nok lengtet sørover en stund selv om vi trivdes veldig godt som ”skaptrøndere”. Hovedgrunnen til at vi flyttet, var savnet etter fire av de fem ungene, som i tur og rekkefølge hadde flyttet tilbake til Østlandet på grunn av studier og jobb. Dessuten har vi begge mødre som begynner å bli gamle, til sammen seks søsken vi syntes vi så for lite til, og mange gode venner fra tiden i Oslo-området som vi savnet å kunne ha tettere kontakt med. Så i fjor sommer bestemte altså Erland og jeg oss for å flytte til mitt barndoms ferieparadis - Løten - der pappaen min er fra, og ganske fort fant vi drømmesmåbruket Åset i Soplimkroken på Ådalsbruk (verdens koseligste adresse, ikke sant?). Det var rett og slett tid for å finne tilbake til røttene.
Anitas koselige hus på Ådalsbruk (Foto: Anita Andersen Strøm)
- Når bestemte du deg for at du ville bli forfatter? Hva var det som fikk deg til å starte å skrive?
- Jeg har nok bestandig skrevet. Jeg elsket norskfaget og stilskriving, men trodde vel ikke for alvor at det gikk an å bli forfatter bare fordi norsklæreren min på ungdomsskolen sa at jeg burde bli det. Gjennom hele oppveksten bodde jeg nærmest på biblioteket, og etter hvert begynte jeg også å skrive litt selv uten at jeg våget å la så mange lese det. Jeg husker imidlertid at jeg fikk et par historier på trykk i Barnetimeboka. Det var stor stas.
Høsten 2014 sto jeg ved et veiskille. Praksis og studier gikk trått, og jeg begynte å se mørkt på å gå ut som nyutdannet og relativt “voksen” i et yrkesliv der turnus og tøffe vakter skulle bestemme over tiden min. Jeg ga meg selv to år på å se hvor skrivingen tok meg, og fikk heldigvis full støtte hjemmefra til å satse på drømmen. Jeg skrev den første boka i det som skulle bli en romanserie fra 70-tallet og ble refusert bare én eneste gang (av et annet forlag) før jeg fikk napp hos Bladkompaniet. Lykke! Jeg ble tildelt en flink redaktør og fikk etter hvert intensjonsavtale høsten 2016. Deretter gikk det slag i slag før kontrakten ble undertegnet bare et halvt år senere. Jordmor i Nidaros ble lansert på Litteraturhuset i Trondheim i mars 2018. Drømmen fra barneårene var blitt virkelighet!
Anita i samtale med sin redaktør under lanseringen av Jordmor i Nidaros i 2018. (Foto: Bladkompaniet)
- Hvorfor valgte du akkurat denne sjangeren?
- Jeg har bestandig lest mye – alt fra barndommens Evi Bøgenæs-bøker til den mer voksne litteraturen som Gerd Brantenberg, Bjørndal-trilogien av Trygve Gulbranssen og bøkene til Anne Karin Elstad. Da jeg oppdaget Sagaen om Isfolket, var jeg frelst, og siden den gang har jeg lest veldig mange romanserier. Jeg liker rett og slett romanseriesjangeren og mener at den representerer en type folkelitteratur som skaper leselyst, glede og mestring (heller lettlest enn ikke-lest), samtidig som sjangeren gir leseren viktig kunnskap om hvordan vi, både i by og bygd, en gang levde her i Norge. Romanserier har dessuten en hel masse til felles med TV-seriene som engasjerer over tid, og derfor gir leserne muligheten til å bli godt kjent med karakterene og universet.
- Hvilken bok/serie skriver du på for tiden?
- Jeg skriver fortsatt på debutserien min. Jordmor i Nidaros. Bok nummer 19 har fått tittelen Stille vann og kommer til salgs i butikkene 26. februar 2020.
Til nå har det kommet ut 18 bøker i serien. De flotte illustrasjonene er laget av Asbjørn Tønnesen.
- Kan du si litt om hvordan du jobber? Hvor kommer ideene fra? Hvor får du inspirasjon fra?
Jeg henter nok mye av inspirasjonen til handlingen i bøkene fra filmer og alle de TV-seriene jeg etter hvert har sett. Jeg har også en veldig dyktig redaktør i Christine Lunde Nyborg. Hun er virkelig et oppkomme av ideer og kommer med forslag til hvilke historier som kan fungere og passe til karakterene. Ellers er jeg heldigvis utstyrt med god fantasi og liker å danne meg historier i hodet om mennesker jeg ser rundt meg der jeg ferdes. Ofte kan de beste ideene dukke opp mens jeg vasker huset, er på biltur eller står i dusjen. Jeg har også en mann som leser alt jeg skriver, og som er god å drodle med om jeg skulle stå fast i historien. Karakterene mine og livene de lever, er med meg døgnet rundt, og akkurat det har blitt en slags livsstil, tror jeg.
- Hvordan ser det ut der du sitter og skriver?
Jeg kan sitte og skrive nesten hvor som helst. Det eneste som ikke fungerer, er å lukke meg inn på et kontor. Da vi flyttet hit til Ådalsbruk, fikk jeg for første gang mitt eget kontor som ble innredet etter alle kunstens regler med stor skjerm og det hele. Der har jeg faktisk ennå ikke tilbrakt så altfor mange timer. Aller best liker jeg meg ved spisebordet på kjøkkenet eller i sofakroken med laptopen i fanget.
Jordmor i Nidaros finnes også på lydbok, med Marte Stolp som innleser.
- Hva har overrasket deg mest i prosessen med å skrive og gi ut bok? Hva har vært mest krevende? Og har forfatterlivet blitt slikt du trodde det ville bli?
- Jeg vet egentlig ikke om det er noe i prosessen som har overrasket meg. Det eneste må kanskje være at folk flest tror det bare er å skrive et manus og sende det direkte til trykkeriet, og så blir det bok i butikken. Svært få skjønner at hver eneste “ferdigskrevne” bok må skrives om på nytt og jobbes med i dagevis før den er god nok til å gis ut. Alt arbeidet det er med å skrive om et førsteutkast slik at både redaktøren og jeg blir fornøyd, er nok kanskje det mest krevende. Da er man som regel allerede godt inne i skriveprosessen av neste bok og må avbryte skriveflyten. Dessuten gir tidspresset altfor lite rom til å gjennomarbeide historiene godt nok. Mye faller på plass først i omskrivingen av et manus, og der har jeg mye å takke redaktøren min for. Christine ser alt og vet alltid hva som blir best, og hun presser meg alltid litt ekstra for å få ut det siste, lille som skal til for at sluttresultatet virkelig blir bra.
Bestill abonnement på Jordmor i Nidaros her:
https://www.bladkompaniet.no/Jordmor-i-Nidaros,-abonnement/I9788233405717
- Hva leser du helst selv? Kan du nevne en bok som har gjort spesielt inntrykk på deg, og fortelle hvorfor?
- Jeg skulle virkelig ønske at jeg hadde tid til å lese så mye som jeg gjorde før, for det finnes så mange bra bøker der ute. Dessverre blir det mange halvleste bøker på meg, for når jeg begynner å lese, vekkes lysten til å skrive selv. Da vinner ofte det siste. Den boken (serien) som har gjort mest inntrykk på meg, er nok bøkene til Anne Karin Elstad, og da kanskje særlig bokserien om Folket på Innhaug. Elstad skriver så nært og godt om det gjenkjennbare.
- Hvis du skulle ha jobbet med noe helt annet, hva ville det ha vært?
- Jeg kan egentlig ikke tenke meg å jobbe med noe annet enn å skrive bøker. Men hvis jeg må velge, tror jeg det må bli musiker. Det ser ganske kult ut å kunne sitte i et av de profesjonelle orkestrene og spille valthorn.
Anitas store hobby er å spille valthorn. Hør henne i dette YouTube-klippet, der hun spiller alle stemmene selv!
- Har du noen tips til andre som drømmer om å skrive?
- Les mye og skriv enda mer. Ta aldri for gitt at det skal være enkelt å skrive en bok, og forbered deg på å måtte tenke om igjen, skrive om og kanskje slette det meste av det du i utgangspunktet var rimelig fornøyd med.
Følg Anitas forfatterside på Facebook.
- Hva savner du aller mest i disse koronatider?
-Jeg må nok svare som de fleste andre at jeg savner det sosiale livet mitt – det som tidligere var fylt med musikkøvelser, konserter og konkurranser. Det er jo også veldig lenge siden jeg har fått anledning til å treffe de trivelige forfatterkollegaene mine (noen av dem har jeg faktisk aldri hilst på annet enn via Facebook) og alle de andre folka på forlaget. Det å være redd for å besøke eller få besøk av moren min på 92 bare fordi man har vært sammen med egne unger i julen, er også sårt og vondt. Når man som vi har flyttet til et nytt sted, er det dessuten ekstra vanskelig å bli kjent med naboer og andre i lokalmiljøet når alle har fått beskjed om å holde seg hjemme. Jeg savner å kunne gi klemmer til søsken og andre i familien enn de som hører til “kohorten” min, og jeg savner å kunne kaste meg om halsen på gamle kjente man plutselig møter igjen på kjøpesenteret eller gata. Og så hater jeg virkelig den rare stemningen som oppstår når man ser noen man kjenner, og må stoppe en meter eller to unna og … vinke, liksom?
Med horn på hodet. (Foto: privat)
- Hvilket spørsmål burde jeg ha stilt deg? Og hva ville du ha svart?
- Du kunne jo ha spurt om jeg visste hvor mange bøker jeg tror serien min blir på, eller hva jeg egentlig jobber med? Haha! Nei da, bare tuller😊
Visste du at Jordmor i Nidaros har sin egen nettside? Du finner den på https://www.jordmorinidaros.com.