1. Julaften formiddag tilbringes som oftest et sted mellom kjøkkenet og spisestua, hvor det lages mat og dekkes på. Ja, ikke at jeg står for noe særlig av julematlagingen, det er det Kjetil som gjør, men jeg må jo kikke i grytene og stirre inn i ovnen hvor svoren popper! I England var tradisjonen at man dro ut på pub midt på dagen, og det gjorde vi også de årene vi bodde i Cambridge. Ja, egentlig er det jo mannfolkene som tradisjonelt ble sendt ut av huset så kvinnfolkene kunne få fred til å lage mat, men det hadde funket litt dårlig i heimen vår.
2. Nøtteknekkeren: Dance of the Sugar Plum Fairy, gir meg julestemning hver gang jeg hører den.
3. Vi spiser tradisjonelt ribbe, og det har innimellom vært litt styr å finne i rett format i forskjellige utland. Dessert er som regel multer med fløte eller panna cotta med bringebærsaus. Da jeg vokste opp var jeg vegetarianer og spiste rødbetsalat til julemiddagen, noe jeg fortsatt godt kunne gjort! Eller nøttestek, som jeg elsker.
4. Ingen jul uten … juletre! Jeg ELSKER lukten av gran, elsker å pynte treet – ja til og med alle nålene utover gulvet gir meg julestemning. Da vi skulle feire jul hos foreldrene mine i Ungarn for et par år siden, måtte jeg til sist få et grantre sendt med posten fra Budapest, siden ingen andre var å oppdrive.
5. Mine fineste juleminner er nok fra barndommen. Jeg trodde litt på fjøsnissen, og spesielt siden kattene spiste av grøten vi satte ut på låven. En morgen vi kom for å sjekke om han hadde vært der, hadde tresleiva sprukket (sikkert av kulden), og mamma og pappa sa nissen nok hadde slått den i gulvet for å jage vekk rotter og mus. Den forklaringen kjøpte jeg. Jeg husker også hvordan vi med skrekkblandet fryd gikk julebukk sammen med nabojenta.