MAI – VÅR OG FRIGJØRINGSTID

av Salmund Kyvik

(Dette blogginnlegget ble første gang publisert på Bladkompaniet.no i 2017.)

Krigen kom til oss i april – freden i mai. Fem lange og harde år lå imellom. Vi bør aldri glemme det som skjedde, men kan vi lære noe av det?

***

Karl Johans gate, april 1940:

Lange rekker med uniformerte menn vokste frem, jernskodde hæler smalt taktfast i brostein. En tilsynelatende endeløs strøm av soldater med lange frakker og stålhjelmer på hodet. En av tilskuerne hevet den høyre armen i stram nazihilsen mot soldatene.

Hilde grep fatt i armen til Tor og klamret seg til den.

– Er det tyskere? spurte hun med et fortvilet håp om at han skulle si nei. Enda hun visste svaret så altfor godt.

(Fra Mørketid nummer 1)

***

Kontrasten til maidagene 1945 var enorm: I Oslo var fremdeles Karl Johansgate sentrum for mye av det som foregikk: En feiring som strakte seg gjennom mesteparten av maidagene med norske flagg, en stadig rekke med seiersparader der alle de mannlige motstandsheltene skulle feires.

Her er det i hvert fall en lærdom å ta med seg: Ikke glem kvinnene! Man behøver ikke være mann for å være helt. Det fantes mange modige motstandskvinner – men de fikk ikke være med i seierstogene. Kvinnens plass var i hjemmet – derfor kunne ikke en kvinne være sidestilt «helt» med en mann den gangen.

Historiebøkene er til alle tider blitt skrevet av seierherrene – de har hatt fasiten på «rett» og galt». I årene etterpå ble derfor også kvinnenes aktive motstandsinnsats fortiet. Kvinnene bidro med å stå i de evige matkøene, de skulle passe på at mannen var mett når han drev med sitt farlige motstandsarbeid. Eventuelt kunne de gå med beskjeder osv. Slik ble den offisielle versjonen.

Derimot var det om å gjøre at man viste sin forakt for de av norske kvinner som hadde vært så uheldige at de forelsket seg i en fiende. «Tyskerhorer» skulle straffes og helst stenges ute fra det gode samfunnet. Og «horer» var de, selv om de bare hadde hatt én kjæreste og kanskje var blitt forlovet eller gift med ham. Tvangsklipping og internering. Alle «tyskerhorer» hadde antagelig kjønnssykdommer og de kunne smitte den øvrige befolkningen – mente mennene som var satt til å styre landet rett etter krigen.

Få eller ingen stilte spørsmål til at det skulle være slik. Spesielt ikke i maidagene 1945 – for da skulle det feires.

***

– Er det ikke flott? Kristian kikket henrykt rundt seg på alle de feststemte menneskene som stimet opp og ned langs Karl Johan. Folk hadde pyntet seg, og mange gikk med flagg. Det var ikke en tysker å se.

– Det er sant at det er spesielt. Marianne hadde latt seg overtale til å bli med til byen i dag (…)

– Sånn er det hver eneste dag her nede nå. Kristian strålte av fryd. – Og bare vent til kongen og kronprinsen vender hjem, da kommer stemningen til å gå i taket!

– Vet du når de kommer?

– Aner ikke. Men det kan umulig være lenge til. Nå er det jo fred!

(Fra Mørketid nummer 18)

***

Ja, nå er det fred i Norge – fremdeles. La oss feire den, og la oss håpe på og arbeide for at det kan forbli fred i landet vårt. Ha en riktig fin mai, alle sammen!

Hilsen Salmund

Salmund Kyvik (f. 1949) har studert historie, kunsthistorie og norsk, og arbeidet i mange år som ungdomsskolelærer. Salmund er oppvokst på Bekkelaget i Oslo, der han fortsatt bor sammen med sin kone Nina. Han har skrevet seriene Inga Torfinnsdatter (2017), Kapteinens datter (2011), Mørketid (2014) og Nattlys (2018).

Følg Salmund på hans Facebook-side.

Fra Oslo under 2. verdenskrig:

Familien Henriksen fra Bekkelaget i Oslo er en vanlig familie som lever i en uvanlig tid. Journalistfaren Frode, den hjemmeværende Marianne og de tre halvvoksne barna tar ulike valg som får store konsekvenser både under og etter krigen. Derfor blir ikke 9. april bare en skjebnedag for Norge, men også en skjebnedag for familien Henriksen. Etter denne dagen blir ingenting som før.

Har du ikke lest Mørketid?

Bestill den på Bladkompaniet.no:

Forbudstiden:

Fra 1916 til 1927 var omsetning av sprit forbudt i Norge. Avholdsfolket jublet, samtidig som det ble skapet et enormt svart marked. Myndighetene mobiliserte mot små og store smuglere, og dermed var brennevinskrigen i gang …

Lillian har hatt en vond oppvekst, og da hun som 18-åring får huspost hos en rik familie i Kristiania, er hun overlykkelig. Hun skal tjene penger, hun skal oppleve spennende ting i hovedstaden fremtiden er hennes! Men én ting skal hun ikke gjøre: tenke på gutten hun møtte en gang.

Mads er 18 år og kan endelig reise fra det beryktede guttehjemmet på Bastøy. Full av optimisme og tro på fremtiden reiser han til Kristiania. Ingenting blir som han har tenkt. Det er umulig å få jobb, moren jager ham på dør og piken han drømmer om, vil han nok aldri møte.

Bestill Nattlys på Bladkompaniet.no.

Du kan også kontakt oss direkte:

Ordretelefon: 23 30 24 28

E-post: kundeservice@bladkompaniet.no