MARIANNE MACDONALDS FERIEPARADIS
(Foto: Guri istad)
Som barn var jeg litt av en drømmer. Mens frøken stod ved tavlen og forsøkte å lære oss barna om brøker og hypotenuser, satt jeg med blikket festet ut av vinduet og tankene helt andre steder. Jeg drømte meg vekk til andre land og tider, og lagde spennende fortellinger inne i hodet.
Når sommerferien og skolefri endelig kom, dro familien min til hytta på Sørlandet, til mitt barndoms ferieparadis. Selve hytta var forresten ikke spesielt luksuriøs eller paradisisk. Den hadde to minimale soverom med køyesenger, en kompakt stue, og en liten bysse av et kjøkken, alt skviset inn på mindre enn 30 kvadratmeter. Innlagt vann var det ikke, og skogmaurene fra skogholtet bak hytta kom stadig innom på jakt etter brødsmuler.
(Foto: Unsplash)
Men det var vidunderlige ferier likevel. For nedenfor hytta var det en eng, og nedenfor engen var havet. Jeg har ikke tall på hvor mange timer jeg har sittet i den engen og sett ut mot hvite seil som gled bortover horisonten. Rundt meg var det høy gnissing fra alle gresshoppene i det høye gresset, og humler surret. Hele engen duftet av varm jord og blomster. Blant gresset vokste det også strandløk, som jeg trakk opp og spiste med stor entusiasme. Katten fra nabogården var stadig innom og lot seg ofte overtale til å ta imot en liten gave i form av en skål med melk.
Hvis en veps dukket opp og blomsterengen dermed mistet sin sjarm, gikk jeg ned til brygga. Der var det også mye å gjøre. Jeg kunne ligge på magen på bryggekanten og se ned på blåstålen og rødnebben som svømte forbi. Jeg kunne feste en matbit på en hyssing og fiske krabber. Eller, om brennmanetene holdt seg unna, kunne jeg klynge meg til de tangdekte svabergene og la meg gli ned i havet for en svømmetur. Det var ofte en nokså kald fornøyelse!
Fiske krabbe fra bryggekanten …
(Foto: Unsplash)
I disse dager er jeg så heldig at jeg får lov til å dagdrømme hele tiden - det er jobben min. Men det hender at jeg merker at blikket mitt glir vekk fra computeren et øyeblikk, og jeg blir sittende og se ut av vinduet, akkurat som da jeg var barn. Men nå er det hytta på Sørlandet jeg drømmer om....
Doktorens døtre
Christiania, 1853:
Det er en het, varm sommer i hovedstaden. Amalie Hartmann er nitten år gammel og forelsket. Hun håper at den velstående og kjekke rikmannssønnen Tobias Eide skal fri.
Men Amalie har også en hemmelig drøm: Hun vil bli lege. Men det er en umulig drøm, og i stedet hjelper hun faren, doktor Hartmann, så mye hun kan. Så bryter det ut kolera i byen - og til forskjell fra tidligere år rammer den også borgerskapet. Verden slik Amalie kjenner den, står for fall ...
Omslagsdesign og illustrasjon: Eline Myklebust Madsen
FIKK DU LYST TIL Å LESE MER?
Doktorens døtre finnes både som papirbok og som e-bok.
Serien er på totalt 28 bøker.
Du kan også kontakte oss på ordretelefon: 23 30 24 28 eller på e-post: kundeservice@bladkompaniet.no.
Marianne MacDonald (f. 1974) er halvt irsk, men født og oppvokst i Oslo. Hun er gift og jobber som oversetter og frilansjournalist. Marianne vant i 2011 Schibsted Forlags store romankonkurranse, og hun debuterte som forfatter med serien Doktorens døtre.
FÅ NYHETER FRA BLADKOMPANIET DIREKTE I INNBOKSEN!
Vær den første til å få nyheter om lanseringer, konkurranser, forfatterintervjuer m.m.
Du kan når som helst stoppe utsendelsen av nyhetsbrevet, og din e-post-adresse vil ikke bli videreformidlet. Vi er opptatt av ditt personvern. Les hvordan vi sikrer dine opplysninger i vår personvernerklæring.