MÅNEDENS FORFATTER - MAI

Øystein med katten Bunk. (Foto: privat)

Øystein Antonsen (f. 1974) bor i barndomshjemmet i Flosta. Han er gift og har to barn. Helt fra barnsben av har han elsket å skrive historier. Rederiet er hans debut som serieromanforfatter.

- Hei, Øystein! Kan du fortelle litt om deg selv?

– Jeg bor i barndomshjemmet mitt på Flosta, som ligger dels på fastlandet og dels på øyene Flosterøya og Tverdalsøya, mellom Arendal og Tvedestrand. Det er også fra disse traktene brorparten av handlingen i Rederiet foregår. Jeg er gift og har to barn, ei jente på 20 og en gutt på 16. I tillegg har vi kjøpt en vilter Maine Coon-katt som heter Bunk og er et halvt år. Selv om han er en katt, oppfører han seg på mange måter som en hund og vil være rundt oss i familien hele tiden. Det nytter for eksempel ikke å lukke døren til kontoret når jeg skal skrive. Han har fått sin faste plass på kommoden ved siden av skrivebordet, men vil han ha kos og mener at jeg har arbeidet lenge nok, kan han legge seg over pc-en.

Fire kvinner. Fire skjebner. Og en verden i endring …

Sørlandet, 1891:

Louise ankommer Flosta med en stor porsjon spenning og forventning. Hvordan vil livet som lærerinne for privilegerte barn på en liten øy bli? Kommer hun til å savne Kristiania?

Rederfruen Marie Olsen har mye å tenke på. Hun gleder seg både til å få ny stuepike og til å hilse på den nye lærerinnen. Denne gangen må det bli annerledes. Det må gå bra.

- Når bestemte du deg for at du ville bli forfatter? Hva var det som fikk deg til å starte å skrive?

– Jeg har skrevet så lenge jeg kan huske, og drømmen om å bli forfatter har alltid vært der. Jeg begynte å lese tidlig, i tillegg leste moren min mye for meg, noe jeg elsket. I starten gikk det mye i tegneserier. Som så mange andre barn var Donald Duck favoritten. Senere gikk det i Superhelter, Sølvpilen og mye annet. Jeg har fortsatt flere esker fulle av tegneserier på loftet. Deretter var det Hardy-guttene, Davy Crockett og mange andre ungdomsbøker som jeg har glemt.

Mitt første møte med serieromansjangeren var Morgan Kane, og jeg kjøpte hver eneste bok som kom ut. Jeg ble selvsagt inspirert av stilen, og på ungdomsskolen og videregående skrev jeg mange historier i timene, ofte rå og blodige saker som klassekameratene fikk lese. Hvor bra det var, kan sikkert diskuteres, men moro var det. Jeg traff faktisk igjen en venninne fra ungdomsårene her om dagen. Hun og moren leser Rederiet. For øvrig var hun gift med en av klassekameratene mine, og hun hadde fortsatt en av disse historiene jeg skrev i ungdommen liggende. Jeg kunne ikke annet enn å le. Vet ikke om jeg hadde turt å lese den nå.

Bestill abonnement på Rederiet her og få den første boken gratis!

Etter videregående begynte jeg å jobbe i dagligvarebransjen. Jeg flyttet til Oslo og var butikksjef der i noen år, men flyttet etter hvert hjem igjen, giftet meg og fikk barn. Det var ikke tid til å skrive, og selv om interessen var der, ble det lagt på hylla. Heldigvis stoppet jeg ikke med å lese bøker, og en dag dukket plutselig skrivelysten opp igjen. Jeg har alltid vært kreativ og lagd egne historier i hodet, men nå følte jeg at tiden var moden for å satse. Jeg lagde et brettspill for barn som ble antatt av Damm, fikk flere noveller på trykk i diverse ukeblader og ga ut en selvpublisert bok, men manusene havnet i skrivebordsskuffen. Da Rederiet ble antatt i 2015, var det en drøm som gikk i oppfyllelse.

- Hvorfor valgte du akkurat denne sjangeren?

– Jeg har alltid foretrukket serier fremfor enkeltstående bøker eller filmer. Serieromansjangeren favner bredt, og du kan ha med så utrolig mange elementer der. Jeg er glad i historie, og da jeg dykket ned i lokalhistorien fra stedet jeg bor, begynte serien som skulle bli til Rederiet, å åpenbare seg.

Øystein finner inspirasjonen rett utenfor stuedøren. Kanskje Marie Olsen bodde i et av disse husene?

(Foto: privat)

- Hvilken bok/serie skriver du på for tiden?

– Jeg skriver på debutserien min Rederiet, som avsluttes i år og blir på 40 bøker.

Design og illustrasjoner: Ken Jeremiassen/Aurora Borealis Multimedia AS.

- Kan du si litt om hvordan du jobber? Hvor kommer ideene fra? Hvor får du inspirasjon fra?

– Jeg liker å stå opp relativt tidlig og foretrekker å være i gang klokken åtte. Jeg har et eget kontor der jeg skriver, men har funnet ut at jeg egentlig kan skrive hvor som helst. I fereiene har jeg alltid med meg pc-en, for jeg liker å skrive hver eneste dag. Det behøver ikke nødvendigvis være så mye, men noen ord må det bli. Jeg skriver stort sett alltid med hodetelefoner på og stenger den virkelige verden ute med musikken. Spillelisten min inneholder noen tusen sanger i alskens sjangre.

Skriveprosessen min består av flere faser. Når en ny bok skal skrives, dreier det seg først om å lage et synopsis. Hva skal skje i denne boken? Det må jeg først finne ut, og det er en prosess som egentlig foregår 24 timer i døgnet. Jeg kan våkne om morgenen med en idé i hodet. Eller så kan en idé plutselig dukke opp midt på dagen i en hvilken som helst situasjon. Ofte tar jeg da opp telefonen og leser inn ideen på den sånn at jeg ikke skal glemme den. Når jeg har funnet ut hva boken skal inneholde, må det skrives. Da er det om å gjøre å få ned ordene uten at jeg tenker så mye på at hver setning skal være perfekt. Når så førsteutkastet er ferdig, følger mange timer med opprettinger. Deretter sendes manuset til en redaktør som kommer med sine kommentarer, noe som er en viktig del av prosessen. En flink redaktør skal ha sin del av æren for at en bok blir så bra som mulig. Deretter følger en ny runde med opprettinger og helt til slutt korrektur.

Rederiet skal bli på 40 bøker. Bok 37 kommer ut 18. juni.

- Hvordan ser det ut der du sitter og skriver?

– Som oftest sitter jeg altså på kontoret mitt. Der sitter jeg ved et lite, men ryddig skrivebord. Jeg liker ikke rot.

- Hva har overrasket deg mest i prosessen med å skrive og gi ut bok? Hva har vært mest krevende? Og har forfatterlivet blitt slikt du trodde det ville bli?

– Hvor mye flinkere man blir med trening. Kanskje er kreativitet en muskel som kan trenes opp på lik linje med alt annet? Nå har jeg vært forfatter siden 2015, og selv på dårlige dager er dette yrket bedre enn alle de andre yrkene jeg har hatt. Tidvis er det beintøft og krevende som fy, men så er det dette med at det er drømmen min, da.

Les utdrag fra den første boken i Rederiet her.

 - Hva leser du helst selv? Kan du nevne en bok som har gjort inntrykk på deg, og fortelle hvorfor?

– Jeg leser mye forskjellig, skulle jeg likevel trekke frem en forfatter, må det bli Stephen King. Jeg er svak for det overnaturlige, og den skumleste boken jeg har lest, var Pet Semetary av nevnte herre. Jeg leste den da jeg var tolv-tretten år. Det ble noen søvnløse netter …

- Hvis du skulle ha jobbet med noe helt annet, hva ville det ha vært?

– Nå er jeg så heldig å ha drømmejobben, men jeg kunne godt tenkt meg å jobbe på et bibliotek eller museum.

Illustrasjonen på baksiden av bøkene forestiller Flosterøya ved Kilsundfjorden på slutten av 1800-tallet.

Foretrekker du å lese e-bøker, finner du Rederiet som e-bok her.

- Har du noen tips til andre som drømmer om å skrive?

– Les mye, skriv mye, ikke gi deg.

- Hvilket spørsmål burde jeg ha stilt deg? Og hva ville du ha svart?

– Du kunne jo ha spurt meg om Norge mangler en litteraturfestival, for da ville jeg svart at det er helt utrolig at serieromansjangeren ikke har sin egen festival. Vi snakker om en uhyre populær sjanger.!

Følg Øystein på hans forfatterside på Facebook.