BLI KJENT MED DORTHE ERICHSEN - FORFATTEREN AV SOMMERLAND
Dorthe Erichsen er utdannet cand.mag. og har arbeidet som forlagsredaktør og oversetter. Hun har tidligere skrevet romanseriene Losbarna og Seterliv. Dorthe er bosatt i Drammen, men kjenner Tjøme godt fra alle somrene på hytta i oppveksten.
Hei, Dorthe! Kan du fortelle litt om deg selv?
Jeg er oppvokst i Hokksund, men har bodd i Drammen mesteparten av mitt voksne liv. Har en voksen sønn, som for lengst har flyttet ut. Etter studier i språk og historie jobbet jeg noen år i forlag, men nå har jeg vært frilanser i snart 30 år og jobber som serieforfatter og bokoversetter. Jeg har faktisk tiårsjubileum som forfatter i år!
Hva handler Sommerland om?
Sommerland er en feelgood-serie om livet til tre unge kvinner som på ulike måter har tilknytning til Tjøme. Den handler om livets viderverdigheter, kjærlighetsfloker, gryende kvinnesak og sosiale ulikheter i et samfunn som befinner seg i en voldsom utvikling når det gjelder økonomi, moral og ikke minst populærmusikk.
Tegn abonnement på Sommerland her og få første bok gratis!
Hvordan fikk du ideen til Sommerland?
For meg hviler det noe magisk over Tjøme-området, og jeg husker godt hvordan det var der på 1960-tallet. Slekta hadde en familiehytte, og vi tilbrakte noen tilmålte uker der hver sommer. Den var bygd i 1928 av farfaren min, og vi var mange som delte. Så de få ukene i paradis var hellige, så selv om regnet silte ned, holdt vi ut til siste sekund, før vi måtte overlate stedet til nestemann. Jeg har derfor alltid hatt lyst til å formidle den kjærligheten jeg har til naturen der ute, gjennom en serie som foregår nærmere vår tid enn det Losbarna gjorde. Og nå fikk jeg endelig lov!
Hvorfor valgte du å legge serien til 1960-tallet?
Jeg har drømt om å skrive en serie fra den tiden i mange år. Siden jeg er født i 1961, som yngst av fire søsken, har jeg tiåret i blodet og har alltid syntes at det var en spennende tid med nydelige klær, tøffe frisyrer, stilige biler og kul musikk. Og ikke minst var det spennende på grunn av alle omveltningene som skjedde i samfunnet.
Les utdrag fra første bok her.
Det kreves mye research for å skrive en historisk serieroman. Du har tidligere skrevet Seterliv fra 1905 og Losbarna fra 1900. Den nye serien din ligger 60 år nærmere oss i tid. Jeg regner med at det har vært litt lettere å finne informasjon om den tiden. Hva har vært den største forskjellen i research-arbeidet?
Den største forskjellen er nok den enkle tilgangen på stoff og ikke minst fargebilder. Og så er det jo slik at mange av dem som var unge den gangen, fortsatt er i full vigør og kan fortelle om hvordan livet var. Men ellers jobber jeg stort sett på samme måte: går inn i hodet på karakterene først for å finne ut hva slags mennesker de er, og hva det er sannsynlig at de kan finne på. Deretter finner jeg hvilke muligheter og begrensninger samfunnet satte for deres drømmer og planer. Klær, kjøretøy, boliger og annen ytre staffasje kommer til underveis i prosessen, sammen med tidsriktige hendelser og nyheter.
Hva synes du er det morsomste, og hva synes du er det vanskeligste ved å skrive?
Det klarer jeg ikke svare på. Jeg har satt sammen ord siden jeg fikk bokstavklosser i bursdagsgave til toårsdagen, og har alltid skrevet i en eller annen form. Det å være serieforfatter er en livsstil, og det må falle deg naturlig å dikte og skrive, ellers vil jobben bli så slitsom at du ikke holder ut. Derfor tenker jeg ikke morsomt og vanskelig, men som med andre ting i livet har man gode og dårlige dager.
Har noen av personene i Sommerland noen likhetstrekk med deg?
Alle sammen! Som forfatter henter du personlighetstrekk fra deg selv og omgivelsene, så det er ikke til å unngå at man skriver inn litt av seg selv her og der. Men ingen av personene er meg.
Hvilke egenskaper mener du at en god seriehelt/serieheltinne bør ha?
I Sommerland følger vi tre unge kvinner som er ganske forskjellige, og det samme gjelder de ulike mennene som har en rolle i historien. Jeg tror ikke det finnes noen fasit på hva som er en god helt eller heltinne. Det aller viktigste er at vi forfattere klarer å skape troverdige personer, med både gode og dårlige egenskaper.
Hvorfor har du valgt å skrive i akkurat denne sjangeren?
Seriesjangeren er den som passer min skrivestil best. Jeg elsker den muligheten vi har til å la historien og personene utvikle seg langsomt over tid, noe som ikke er mulig i kortere romaner.
En serie handler jo om mye mer enn selve plottet, den handler også om mennesker og hvordan ytre omstendigheter griper inn i livet og utfordrer dem, og ikke minst hvordan de vokser på det de opplever.
Hva har overrasket deg mest i prosessen med å skrive og gi ut en serie? Og er det lettere å gi ut serie nummer tre?
Det var lettest å gi ut første serie, for da var jeg nyforelsket i selve jobben. Det som har overrasket meg mest, er kan hende hvor hardt og krevende arbeidet er! Rundt en serieforfatter står det et stort og profesjonelt apparat som gjør alt for at bøkene skal bli best mulig, og som forventer at vi leverer skikkelig arbeid til stramme frister. Og så er jeg imponert over de superdyktige og trivelige serieforfatterkollegene mine!
Følg Dorthe på Facebook. Der finner du info om både serien og 1960-tallet generelt.
Har du noen tips til andre som har lyst til å prøve seg som serieromanforfatter?
Det viktigste for å lykkes som serieforfatter er at du virkelig ønsker å skrive en hel serie! Det nytter ikke å gå halvhjertet inn i denne jobben, for når en serie er i gang, vil den styre både hverdag og fritid. Du bør selvfølgelig lese mye, det er viktig for språk og menneskeforståelse, men det trenger ikke å være serieromaner. Det er like viktig å lese fagstoff, ukeblader, aviser og andre typer romaner. All kunnskap kommer godt med når du skal skape ditt eget univers. Og aller viktigst: Bruk din egen stemme. Ikke skriv slik du tror det skal være, men skriv slik det faller naturlig for deg.
HAR DU IKKE LEST DE TO FØRSTE SERIENE TIL DORTHE?
FORTVIL IKKE!
DU FINNER DEM PÅ WWW.BLADKOMPANIET.NO: