MØT TONE LILLEENGET BY, FORFATTEREN AV TRØNDERROSER

(Foto: Ingunn Molden Grøntvedt)

Tone Lilleenget By (f. 1985) er oppvokst i Åfjord, men bor i dag i Trondheim med mann og to hunder. Hun drev bokbloggen Tones bokside i flere år og har også vært bokanmelder. Tone har en bachelorgrad i allmenn litteraturvitenskap og har studert historie. Hun vant Bladkompaniets skrivekonkurranse i 2016. Trønderroser er hennes første serieroman.

− Hei, Tone! Kan du fortelle oss litt om deg selv?

− Jeg er oppvokst på en gård i Stordalen i Åfjord, sammen med mamma, pappa og lillesøsteren min - og med besteforeldre i nabohuset ved siden av. Mamma er fra nabokommunen Osen, så jeg har også vært mye der i oppveksten.

Da jeg var 17 år gammel, flyttet jeg til Trondheim, og med unntak av et par måneder «hjemme» i Åfjord har jeg bodd i byen siden den gang. For noen år siden traff jeg han som nå er blitt mannen min, og vi bor sammen med to hunder av rasen whippet - Uno og Eddie.

Jeg har fagbrev som barne- og ungdomsarbeider, men etter et år i jobb fant jeg ut at jeg ville ta mer utdanning. De neste årene ble det en bachelorgrad i allmenn litteraturvitenskap med enkeltemner i engelsk, nordisk og historie. De siste sju årene har jeg jobbet fulltid med digitalisering av arkiv, en jobb jeg trives godt i.

At jeg nå kan kalle meg forfatter, er nok et resultat av at jeg alltid har hatt mye kreativitet som jeg har måttet få utløp for. Da jeg var yngre, likte jeg å tegne og å snekre trehytter. (Sistnevnte gikk hardt utover både trærne og pappas spikerlager i garasjen!) I voksen alder har jeg strikket en del, og de siste månedene har jeg i tillegg begynt å sy på bestemors gamle Husqvarna. Jeg har også lært meg brikkeveving og nålebinding tidligere, to gamle håndarbeidsteknikker som ikke er så utbredt.

Ved siden av dette driver jeg med ulike aktiviteter med hundene, som utstilling og lure coursing. Og så hører jeg mye på musikk og elsker å synge - selv om sangstemmen ikke står helt i stil med innsatsen!

Å endelig kunne få holde første bok av Trønderroser i hendene var utrolig spesielt og morsomt!

- Tone Lilleenget By

− Hva handler Trønderroser om?

− I Trønderroser starter handlingen i året 1767 i Trondhjem, som byen het den gang. Vi følger Marie og søsteren Oline, som ikke har sett hverandre siden Oline flyttet til byen. Når søstrenes mor dør og Marie blir kastet ut av stefaren, bestemmer hun seg for å reise etter. Men letingen etter Oline viser seg å bli mye vanskeligere enn først antatt. Hun har nemlig rotet seg opp i vanskeligheter, og ingen ser ut til å vite hvor hun er blitt av. Men Marie gir ikke opp håpet om å finne søsteren som hun er så glad i.

Samtidig følger vi datteren i en av byens kjøpmannsfamilier, Dora. Hverdagen blant de rike og privilegerte er på mange måter enklere og mer behagelig, men bak fasadene kan det skjule seg litt av hvert av hemmeligheter og mørke sider ..

Kort oppsummert: Tre unge kvinner med ulike hverdager, håp og drømmer om framtiden, i en tid med store kontraster og brytninger.



Bestill abonnement på Trønderroser her:

https://www.bladkompaniet.no/Tr%C3%B8nderroser,-abonnement/I9788284136035

− Hvordan fikk du ideen til Trønderroser?

− Ideen dukket opp da jeg fulgte med på TV-serien Anno for en del år siden. I den første sesongen ble deltagerne «sendt» 250 år tilbake i tid, til året 1764 i Bergen. Egentlig småskrev jeg i all hemmelighet på en helt annen historie fra en senere tid, uten at jeg noen gang trodde jeg kom til å gjøre noe mer med det. Skrivingen var mest for gøy for min egen del. Men jo flere innblikk jeg fikk i livet på 1700-tallet, desto mer spennende og interessant syntes jeg det virket.

Karakterer og ideer begynte å vokse fram i tankene mine, og jeg satte i gang med å lese meg litt opp på byen «min», Trondheim. Den nye historien ble mer og mer levende i tankene mine. Og da Bladkompaniet året etter utlyste en romanseriekonkurranse, fant jeg ut at det måtte bli nå eller aldri. Da var det bare å ta motet til seg, skrive i vei, sende inn bidraget og krysse fingrene!

Tone med hundene sine, Eddie og Uno.

(Foto: Knut Sigurd By Råberg)

− Hvorfor valgte du å legge serien til slutten av 1700-tallet?

− Etter at jeg selv fikk øynene opp for 1700-tallet, hadde jeg lyst til å skrive om hvordan livet kunne være på den tiden, for både fattige og rike og de midt imellom. Dette århundret er også en tid som ennå ikke er så mye brukt i serieromansjangeren. 

Årstallet 1767 er ikke tilfeldig valgt. Adresseavisen, den eldste dagsavisen som fortsatt gis ut, kom med sin første utgave 3. juli dette året. Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, det eldste vitenskapelige selskap i Norge, ble kongelig stadfestet 17. juli samme år. Og Thomas Angell, en av byens rikeste menn, døde 19. september 1767. Angell testamenterte forresten bort den enorme formuen sin til de fattige, noe som kom byens sosiale institusjoner til gode.

Trondheim har dessverre vært rammet av mange branner siden den gang, men det eksisterer fortsatt bygninger fra 1700-tallet som man kan inspireres av. Noen står der de opprinnelig ble satt opp, mens andre er flyttet opp til folkemuseet på Sverresborg og gjenreist der.  Noen eksempler er vertshuset Tavern, Tukthuset, nattmannshuset, Hans Nissen-gården og Bakke gård. 

Tone og ektemannen liker seg veldig godt på hytta. Med den nydelige utsikten som er der, er det lett å finne roen til å skrive og gjøre research.

(Foto: Tone Lilleenget By)

− Det kreves helt sikkert mye research for å skrive en historisk serieroman. Hvordan går du frem for å finne informasjon om livet på den tiden?

− Det gjør det absolutt! Handlingen i Trønderroser er oppdiktet, og jeg har tatt meg noen kunstneriske friheter underveis. Men jeg forsøker å skape en korrekt historisk ramme rundt handlingen, og jeg skriver også inn noen historiske personer underveis.

Det blir mye «googling», og jeg har brukt biblioteket flittig de siste årene. Jeg har også etter hvert fått en fin samling av gamle, brukte bøker her hjemme, om alt fra gater og veiter i Trondheim, til politimesterembetet, bryllupstradisjoner og Adresseavisens historie. Ved et par anledninger har jeg kontaktet personer som jeg vet har kunnskap om ulike emner, og spurt dem om hjelp. Alle har syntes at det har vært morsomt å bli kontaktet, og jeg har fått mye verdifull hjelp fra dem jeg har spurt.

Det er utrolig tilfredsstillende når man endelig finner svaret på det man har gått rundt og lurt på, selv om det kanskje bare er en ørliten detalj i den store historien.

Og så synes jeg det er utrolig spennende å drive med research. Hadde jeg fått lov til det, kunne jeg nok fort ha brukt det meste av tiden på å lese meg opp på alt mulig - men det blir det dessverre ikke mange bøker av, hehe ...

Tone synes det er spennende å drive på med research, blant annet av Nidarosdomen. På slutten av 1700-tallet så nemlig Trondheims stolthet helt annerledes ut enn den gjør i dag …

(Foto: Knut Sigurd By Råberg)

− Hva synes du er det morsomste, og hva synes du er det vanskeligste ved å skrive?

− Det morsomste er å kunne bruke fantasien og se hvordan historien og karakterene vokser fram og utvikler seg, fra løsrevne tanker og ideer til å bli manus og ferdig trykket bok. Å endelig kunne få holde første bok av Trønderroser i hendene var utrolig spesielt og morsomt!

Det aller vanskeligste er nok å finne tid til skrivingen i en ellers ofte travel hverdag. Noen måneder etter at jeg vant romanseriekonkurransen, møtte jeg mannen min. På to og et halvt år ble vi kjent, forlovet oss, planla og gjennomførte et skikkelig låvefest-bryllup, så i perioder har det skjedd mye annet enn bokskriving. Jeg jobber fortsatt fulltid ved siden av skrivingen, så jeg kan heller ikke bare forsvinne totalt inn i skrivebobla når jeg kommer hjem til mannen og hundene.

Å være sin egen største og verste kritiker er til tider også krevende - og fryktelig irriterende.

Hvis du foretrekker e-bøker, kan du laste ned Trønderroser 1 - Skjebnetråder - her:

https://ebok.no/ebok/skjebnetrader_tone-lilleenget-by/

− I Trønderroser er det tre hovedpersoner: Har de noen likhetstrekk med deg?

− Jeg deler nok noen likheter med alle tre, selv om ingen av dem på noen måte er «meg». Det er jo fristende å bruke deler av seg selv og egne følelser og erfaringer i skrivingen, samtidig som man trekker fra og legger til.

Lysten til å reise og oppleve verden deler jeg helt klart med Dora, for jeg elsker å reise! Og akkurat som Marie kan jeg være ganske følsom og forsiktig. Men jeg kan heldigvis også være like sta og bestemt som Oline! 

Følg Tones forfatterside på Facebook.

− Hvorfor valgte du akkurat denne sjangeren?

− Jeg har alltid vært glad i å lese, og hver gang mamma tok meg med på biblioteket, kom jeg hjem med stappfulle bæreposer med bøker. Jeg har også lest utrolig mye forskjellig både som barn og voksen. Alt fra Hardy-guttene, Davy Crockett og Astrid Lindgren til Sigrid Undset, J.R.R. Tolkien og Stephen King.

Romanseriene har trofast fulgt meg siden jeg for snart 20 år siden tilfeldigvis ramlet over en bok i Sagaen om Isfolket av Margit Sandemo. Da var det gjort! Seriebøkene er for meg den perfekte sjangeren for et lite pusterom i hverdagen, der man bare kan kose seg, glemme alt annet og forsvinne inn i handlingen.

Det viktigste er ikke hva man leser, tenker jeg, men at man leser. Og for mange er det nettopp denne sjangeren som skaper og opprettholder lesegleden, og kanskje åpner dører inn til andre sjangere også.

Trønderroser 1 - Skjebnetråder - er ute i butikkene nå!

(Foto: Tone Lilleenget By)

− Hva har overrasket deg mest i prosessen med å skrive og gi ut en serie?

− At det er utrolig mye arbeid som ligger bak! Selv om jeg trodde at jeg på forhånd hadde en anelse om hvor mye arbeid som legges ned i hver eneste bok, så var det noe helt annet å oppleve det selv. Det er slett ikke bare å øse fra fantasien, hamre løs på tastaturet, sende et ferdig manus til redaktøren og så få det rett i trykk. Nå har jeg kommet ut av tellingen av hvor mange versjoner jeg har vært gjennom av bok 1, men det har vært mange runder med omskriving før det ferdige resultatet.

Og etter at nyheten om Trønderroser ble offentliggjort, har jeg blitt overrasket over hvor mange hyggelige hilsener, heia-rop og meldinger det har kommet fra både kjente og ukjente - selv før noen har lest et eneste ord av serien. Det har vært veldig koselig og fint å ta med seg videre!

Visste du at Tone har sin egen forfatterblogg?

Du finner den her: https://www.tonelilleengetby.no/

Få nyheter fra Bladkompaniet rett inn i innboksen. Meld deg på nyhetsbrevet vårt her.