MÅNEDENS FORFATTER - JULI
(Foto: Privat)
Stina Dale (f.1989) er født og oppvokst på Radøy, hvor hun bor sammen med mannen sin. Hun er utdannet kontormedarbeider, men arbeider for tiden i en omsorgsbolig. Dobbelthjerte er hennes første romanserie, og serien ble premiert i Bladkompaniets manuskonkurranse i 2018.
- Hei, Stina! Kan du fortelle litt om deg selv?
- Jeg ble født i 1989 og er oppvokst på Helland, en liten bygd på øya Radøy, det er også her handlingen i Dobbelthjerte finner sted. Nå bor jeg på Dalland, nabobygda som bare er et steinkast unna.
Mannen min, Christian, og jeg giftet oss på en varm og fin sommerdag i august 2012, og vi kan feire ni års bryllupsdag i sommer. Tiden flyr!
Stina og Christian giftet seg for ni år siden. (Foto: AnneBilder)
- Jeg startet arbeidslivet på den lokale bensinstasjonen og der trivdes jeg så godt at jeg ble værende mye lenger enn planlagt. Deretter tok jeg nettstudier og utdannet meg til kontormedarbeider, men jeg endte ikke opp med noen kontorjobb. I stedet åpnet jeg en interiørbutikk, men den måtte dessverre legges ned etter en stund. Da fikk jeg meg jobb i en omsorgsbolig for utviklingshemmede, samtidig som jeg også begynte så smått å skrive på Dobbelthjerte. Jeg arbeider fremdeles i omsorgsboligen ved siden av skrivingen, og trives godt med det.
«Jeg har bestandig vært veldig stille og beskjeden, så det å skrive er vel kanskje også en fin måte for meg å få utløp for tanker og ideer.»
- Når bestemte du deg for at du ville bli forfatter? Hva var det som fikk deg til å starte å skrive?
- Jeg var vel ganske flink i norskfaget på skolen og likte godt å skrive stil, men jeg hadde ingen anelse den gang om at jeg skulle ende opp som forfatter. Jeg har alltid likt å lese, og da jeg gikk på barneskolen ble jeg medlem av bokklubben «TL-klubben», hvor jeg fikk tilsendt to bøker hver måned, og det var nok slik leselysten min blomstret opp. Men det var da jeg begynte å lese serieromaner for noen år siden, at jeg begynte å leke med tanken om å prøve å skrive noe selv. Jeg har bestandig vært veldig stille og beskjeden, så det å skrive er vel kanskje også en fin måte for meg å få utløp for tanker og ideer og det jeg ellers sitter inne med. Etter hvert kom historien om Selma til, og jeg skrev ca. en halv bok før jeg sendte inn manuset til Bladkompaniet. De likte det jeg hadde skrevet, og tipset meg samtidig om at de straks skulle ha en manuskonkurranse, slik at jeg kunne få muligheten til å delta der hvis jeg ønsket det. Dermed endte bidraget mitt opp i konkurransen, hvor jeg ble én av fire vinnere. Det var stas!
- Hvorfor valgte du akkurat denne sjangeren?
- Det var vel fordi det var serier jeg likte best å lese selv. Bøkene var lettleste og inneholdt en god blanding av spenning, drama, kjærlighet og intriger, samtidig som man kunne lære mye om landets historie og om hvordan livet var for dem som levde for over hundre år siden. Jeg synes også det er fint å kunne følge personene over flere bøker, da blir man enda bedre kjent med dem.
Dobbelthjerte
Radøy, 1905
Den vakre husmannsjenta Selma er lykkelig forelsket i ungdomskjæresten Herman, og gleder seg til å gifte seg med ham. Da det viser seg at faren har pådratt seg en stor gjeld, må Selma sette bryllupsplanene på vent og begynne som tjenestepike på storgården Fagerlia. Der blir hun kjent med odelssønnen Wilhelm, og det oppstår varme følelser som ingen av dem kan benekte. Men Wilhelm er gift med Vera, og Selma elsker Herman. Gjør hun ikke?
Omslagsdesign: Kaja Spjelkavik. Illustrasjon: Ida S. Skjelbakken
- Hvilken bok/serie skriver du på for tiden?
- Jeg skriver fremdeles på debutserien min, Dobbelthjerte. Akkurat nå er bok nummer 5, På ville veier, i butikkhyllene, mens bok nummer 6, som har fått tittelen Blanke ark, kommer for salg 23. juli. Serien vil bli på omtrent 15 bøker.
Det er Ida S. Skjellbakken som lager de flotte illustrasjonene til Dobbelthjerte.
- Kan du si litt om hvordan du jobber?
- Det varierer selvsagt litt, men jeg pleier som oftest å starte dagen med å lese igjennom det siste jeg skrev, for å komme inn i historien igjen, så har jeg en skriveøkt på formiddagen før jeg tar en pause hvor jeg lufter hunden, gjør husarbeid, handler, lager middag og slike kjedelige, men nødvendige gjøremål. Så setter jeg meg ned igjen etter middag og skriver utover kvelden. Jeg er mest effektiv på kvelden, og det hender også at jeg fortsetter utover natten om jeg er inne i en skikkelig god «flyt» og ikke vil avbryte. Jeg foretrekker å sitte på kontoret mitt og skrive med hodetelefoner på. Da stenger jeg ute all annen støy med musikken.
Når Wilma mener at Stina har jobbet lenge nok, begynner hun å sutre. (Foto: privat)
- Hvor kommer ideene fra?
- De kan dukke opp når som helst og hvor som helst. Om jeg ikke er hjemme, må jeg opp med mobilen og notere det før det blir glemt.
- Hvor får du inspirasjon fra?
- Den finner jeg overalt. For eksempel fra TV-serier, filmer, naturen, gamle bilder eller gjennom samtaler med eldre familiemedlemmer.
TEGN ABONNEMENT OG FÅ DEN FØRSTE BOKEN GRATIS!
Dobbelthjerte finnes som papirbok og e-bok.
Du kan også kontakte oss på ordretelefon: 23 30 24 28 eller på e-post: kundeservice@bladkompaniet.no.
- Hvordan ser det ut der du sitter og skriver?
- Vi bor i et gammelt hus, og innenfor stuen er det et lite rom som antagelig har vært kjøkken eller kanskje et kammers en gang, og der har jeg kontoret mitt. Jeg sitter helst og skriver der, men når hunden vår, Wilma, mener at jeg har sitter der lenge nok, og begynner å sutre, flytter jeg meg inn i sofaen. Da kan hun ligge oppå beina mine, helst under et pledd, og da er hun fornøyd og jeg får fred.
Stinas arbeidsplass (Foto: privat)
- Hva har overrasket deg mest i prosessen med å skrive og gi ut bok? Hva har vært mest krevende?
- Det som kanskje har overrasket meg, er hvor utrolig mye research som må til når man skriver en historisk roman. Ofte kan jeg sitte i timevis og lese meg opp på noe som ender opp med å bare bli til en setning eller to i boken jeg skriver på.
Det mest krevende må være hvor liten tid man faktisk har på å skrive hver enkelt bok. I denne sjangeren skal det helst komme ut en ny bok hver 8. uke, så da må det gå unna. Heldigvis har jeg en kjempedyktig redaktør (hei, Vilde!) som hjelper meg med å få bøkene til å bli så bra som de kan bli, og som heier på meg og oppmuntrer meg hvis jeg skulle trenge det.
Jeg har også valgt å ha dialekt i replikkene, så da kan det være litt krevende å få det til på en måte som forhåpentlig vil være forståelig for de aller fleste. Jeg har endt opp med å «vanne ut» eller blande dialekten med nynorsk, og har laget en dialekt-ordliste for å holde oversikt, slik at jeg skriver ordene likt hver gang.
Forfatterlivet kan som sagt være krevende, så da er det fint å ha så mange gode og rause lesere som sender hyggelige tilbakemeldinger i innboksen eller stanser meg på butikken for å fortelle at de liker bøkene mine. Da er motivasjonen straks på topp igjen.
Bok 6 kommer i butikkene 23. juli.
- Hva leser du helst selv?
- Nå har jeg plutselig ikke tid til å lese bøker lenger, men jeg lytter til lydbok hver eneste dag mens jeg gjør husarbeid, lager middag, går tur eller kjører bil. Det hender til og med at jeg har en propp i øret mens jeg dusjer! Da lytter jeg mest til serieromaner og romaner. Akkurat nå er det Sagmesterens barn av Kristin S. Ålovsrud som ligger i spilleren. Anbefales!
- Hvis du skulle ha jobbet med noe helt annet, hva ville det ha vært?
- Jeg trives veldig godt med å jobbe med utviklingshemmede, så da ville jeg nok ha valgt det.
«Ikke gi opp dersom du får avslag første gang du sender inn et manus.»
- Har du noen tips til andre som drømmer om å skrive?
- Først og fremst må du ha en god historie som du ønsker å fortelle. Så hjelper det å lese mye og å skrive mye. Og ikke gi opp dersom du får avslag første gang du sender inn et manus. Da må du ta til deg de tilbakemeldingene du eventuelt får, og ta en ny runde med manuset ditt før du prøver igjen.
- Hva har du savnet aller mest i disse korona-tider?
- Det må være å kunne treffe familie og venner oftere og i større grupper, og å kunne gi dem en lang og god klem uten at vi trenger å være redde for å smitte hverandre. Om jeg hadde vært den som smittet besteforeldrene mine med korona, tror jeg ikke at jeg ville klart å tilgi meg selv. Og så gleder jeg meg helt vilt til å slippe å gå rundt med det klamme og ubehagelige munnbindet hele tiden!
FÅ NYHETER FRA BLADKOMPANIET DIREKTE I INNBOKSEN!
Vær den første til å få nyheter om lanseringer, konkurranser, forfatterintervjuer m.m.
Du kan når som helst stoppe utsendelsen av nyhetsbrevet, og din e-post-adresse vil ikke bli videreformidlet. Vi er opptatt av ditt personvern. Les hvordan vi sikrer dine opplysninger i vår personvernerklæring.